Innspill til Grønn Strategi, Bergen Kommune.

Vi setter stor pris på at Bergen kommune setter seg ambisiøse mål for klima og energiplanen. Sett i lys av vedtaket som endelig ble fattet mellom klodens mange nasjoner sist uke i Paris, vil også det bli nødvendig å være svært ambisiøs framover. Etter en gjennomlesning av planen er vi imponert og begeistret. Om alle disse målene nås, blir Bergen en bedre by å bo og arbeide i. Uten å gå nærmere inn på grunnlaget for planen – mye av materialet er godt argumentert for – vil vi likevel gi noen få tilbakemeldinger, noen av generell art og enkelte direkte på utsagn i planen.

 

Våre innspill er, i kortversjon, følgende:

Når Bergen kommune skriver at det skal tas hensyn til klima og miljø, og at innbyggerne skal sikres ren luft og gode lokale løsninger, ønsker vi å påpeke at klima og miljø kan være helt forskjellige ting, og noen ganger stå i motsetning til hverandre. For et framtidig velfungerende klima kan det være nødvendig med utstrakt byfortetting, med korte avstander mellom jobb og bolig, for dermed bruke minst mulig energi. Men for innbyggerne kan dette bli dårlige miljø: lite lys for de som i de nedre etasjene, lite uteareal for lek og sosialt samvær, begrenset plass for hager og grønne lunger etc. Men, når det er sagt så ser vi nytten av at befolkningen bor og arbeider tettere. Vi har også tro på at man gjennom bevisst planlegging av bygningskropper og infrastruktur i byen kan skape gode og energigjerrige bygg, de kan skjerme hverandre mot kjølende vind, med gode sol-soner mellom husveggene og lystilfang for alle. Flere byer har erfaring med variert byggehøyde/størrelse både som gode energi- og miljø-kort. Vi håper planleggerne i Bergen ser nytten av glade mennesker som har lysinnslipp og glimt av noe grønt, tilgang til  felles uteareal og plass for lek. Det har vært en tendens til at nybygg får dispensasjon fra kravene om uteareal da de bygger takterrasser eller individuelle balkonger. Det fører dessverre også til at plassen mellom husene blir trangere, og nabohus får dermed mindre lys. Tilfang av lys og sol er også energitilskudd for byboeren.

 

Energigjerrig – også gjennom byplanlegging: bygg som skjermer hverandre mot vind, gateløp som snor seg og stopper vind og sterk luftgjennomstrømming. Legge til rette for bygg som mottar energi fra sol, lage lysinnslipp og siktlinjer mot omgivelsene i byrom.

 

CO2 binding:  Legge til rette for flere parsellhager, nabolagsdyrking, frislipp av kommunale områder for hage og dyrkingsprosjekt.

 

Under er kommentarer til punkt i planen:

 

«Veksten i persontransporten i storbyområdene skal tas med gange, sykkel og kollektivtransport.»

Dette stiller vi oss svært positiv til. Bergen har et stort uutløst potensiale for utbedring av forholdene for sykkel. De fleste fotgjengere opplever nok Bergen som tilgjengelig, selv med smale fortau og generelt få gågater. Kollektivtrafikken ut/inn av Bergen er stort sett fungerende, mens den innad i bysentrum er nesten fraværende. Der kan det med fordel tenkes nytt – hva med små elektriske enheter som frakter personer og mindre varer fra knutepunkter over vannveiene, mellom Sandviken, Nordnes, Møhlenpris, Solheimsviken?

 

Innføring av fossilfri sone i deler av Bergen sentrum ser vi som et interessant prøveprosjekt. Vi håper Bergen kommune lar både innføring og evaluering skje i samråd med velforeningene i de aktuelle områdene.

Tidsdifferensierte bompenger er en god løsning såfremt den kombineres med gode kollektivtilbud.

Miljødifferensierte bompenger: her bør man være tydelig på om det er miljø eller klima som er målet.  For miljøet i Bergen sentrum er tidsdifferensierte bompenger sannsynligvis tilstrekkelig, om de andre tiltakene angående bruk av fossilt drivstoff får fortgang i utskifting av bilparken. Ellers kan dette tiltaket fungere lite hensiktsmessig overfor de som av økonomiske årsaker ikke kan bytte ut dieselbilen riktig ennå. For klimaet er det igjen andre tiltak som virker bedre.

 

Kommunen kan gjennom grønne anskaffelser kunne fremme næringsutvikling og nye, grønne arbeidsplasser: Vil de gjeldende regler om anskaffelse gjøre det vanskelig å følge opp dette tiltaket?

 

Utvikling av utlånssentraler, bytteboder mm kan gjøre det lettere for innbyggerne i Bergen å dele og gjenbruke: Dette høres ut som en veldig positiv ting å sette i gang. Mange unge gjør dette allerede, kanskje alt som skal til er tilrettelegging av et sted – et lokale eller to? Vil dette i tilfelle kunne finansieres over kommunebudsjettet?

 

Bergen skal tilby landstrøm til alle skip. Her lurer vi på om Bergen skal kreve at skip bruker landstrøm når den er tilgjengelig.

 

Da Nygård er en av bydelene som rammes om klimaet fører til økt vannstand, ønsker vi å bli invitert inn i samtalen om Bergen starter med konkret planarbeid for å motvirke skadevirkningene.