søndag 21. juni 2015

Velforeningene og Bergen 2030-uttalelse


Innspill er fra følgende Velforeninger:
SYDNESHALVØEN
Nygård vel ved styreleder Steinar Bjørseth, sbjo@statoil.com (Sissel Lillebostad var med på møtet 30.)
Møhlenpris vel ved styreleder Ole Ragnar Pedersen, oleragnar@hotmail.com,  fellesmail styret@mohlenpris.org - på Facebook: Møhlenpris Velforening
Nygårdshøyden vel ved Birgitte Hestad, hestadbirgitte@gmail.com - på Facebook: Nygårdshøyden Velforening
Sydnes og Nøstet vel ved Tormod Carlsen, baneveien@gmail.com - på Facebook Sydnesvel

 NORDNES
 Nøstet, Verftet Klosteret velforening ved styreleder Gisle Andersengisle.andersen@uib.no
 Ytre Markeveien vel, ved styreleder Knut Seime, knut@noradventures.no

 FJELLSIDEN/SKUTEVIKEN/SANDVIKEN
 Stølestrøkenes Velforening, Frode Sjursen, frode.sjursen@nordea.no; ritaibergen@hotmail.com; fmhoebs@fylkesmannen.no
  - på Facebook Stølestrøkens velforening
 Hødden vel, Meyermarken, Roy Strøm, roystrom@online.no, - på Facebook Hødden VEL
 "Vågsbunnen vel" (stifgtes 26. mai) ved Nikolina Søgnen, nikolina_soegnen@hotmail.com
 Jægersminde vel, Renato Bonafede renato.bonafede@dnb.no,  - På Facebook Jægersminde Velforening

 Kroken:
 Trinelise Toska - trinelise.toska@klp.no
 Tyra Vaagland, vaagland@hlm.no

************************************************

Innspill til kommuneplanen Bergen 2030


Bergen fremstår mer og mer som en av disse pasientene

som hevder at alt er bra,

om hun så kommer hinkende inn på legekontoret

med en avkappet fot i pose.  

Kristopher Schau, Bergen-diagnose, BT 16. mai 2015

 

Bergen 2030 fremstår som pasienten Kristopher Schau skriver om.  Vi mener en plan for Bergen 2030 må begynne med å stikke fingeren i jorden og ta inn over seg dagens realiteter.  Det er ingen hyggelig øvelse og vi skjønner godt at politikerne vegrer seg. Men nettopp det er kanskje det største problemet i Bergen, vegringen. Som velforeninger møter vi ofte stor velvilje fra politikerne, men når det kommer til beslutninger skjer det lite. En viktig faktor er at kommunen er fattig. Det skjer først noe når aktører med store økonomiske interesser presser på, og da ender som regel bomiljøene opp som taperne. Politikerne synes å mene at de ikke har råd til å si nei, men fortsetter de slik, er det til slutt bare spekulantene Bergen blir attraktiv for.

 

Vi ser mange tegn til det allerede. Når utbyggere skjønner at de kan tøye reglene, få dispensasjoner, overkjøre kommunedelplaner og eksisterende bomiljøer, takker de ikke med å tilby stedstilpasset arkitektur av høy kvalitet. Tvert imot. Byens identitet langs sjøsiden er endret med servile masseproduksjon-prosjekter som Sandviken Bryggen og Nøstet Panorama, mens de historiske bomiljøene bakom bokstavelig talt er lagt i skyggen. De blir mindre attraktive for barnefamiliene og de langsiktige beboerne, de historiske bomiljøenes viktigste vaktmestre. Når byrådet snakket om å ta vare på byens særpreg, er de i ferd med å jage ut de som har gjort den jobben i hundrevis av år.

 

I 2001 vedtok bystyret kommunedelplan sentrum. Mange velforeninger brukte mye tid på å gi innspill, og det ble en bra plan. Mye av det som står i Bergen 2030 står også i kommunedelplanen, men med den forskjell at kommunedelplanen er betydelig mer konkret og mer ambisiøs.  Et godt råd er å ta frem den planen og begynne å følge den.

 

I $10 i kommunedelplanen heter det at familieboliger skal prioriteres. I innledningen til planen står det: «Maks 20 % av bygningene kan omgjøres til hybler i boligområdene og maks 30 % i blandede sentrumsområder.»  Dette er i liten grad fulgt opp.  Politikerne sier de ikke har hatt virkemidler mot hyblifiseringen, men departementet har laget retningslinjer de kan bruke, om de vil.

 

I paragraf 2.2 står det «Tillatelse til igangsettelse av riving skal ikke gis før rammetillatelse for nytt tiltak foreligger.»  Hadde man fulgt det i Jonsvollskvartalet, ville ikke kvartalet ligget som et åpent sår i så mange år. Hadde man fulgt opp det i Neumannskvartalet, ville ikke Carte Blanche og Teatergarasjen vært husløse i årevis. Det var mange rimelige hybler og kontorer i disse kvartalene, til glede for unge og kreative mennesker. Ikke gjør den tabben igjen. Da slipper dere også flere Ekserserhus-saker.

I paragraf 2.2. står det «Parkering på rivings- eller branntomter tillates ikke.»  I kronikken om Tilfeldighetens by skriver far og sønn Høyersten at folk kan google  Vaskereleven 13, hvis de har glemt hvordan det ser ut. Tenk alternativ bruk av denne tomten, f.eks at Bærekraftige liv kunne få tomten til eieren var klar til å bygge noe. Det ville vært et viktig statement fra byens side.

 

Grønne lunger og lekeplasser er mangelvare i Bergen sentrum. De bør vernes om, ikke bygges ned. Derfor bør byrådet starte veien mot Bergen 2030 med å trekke planforslaget om å gjøre den midlertidige barnehagen i Nygårdsparken permanent. Og de bør trekke forslagene om å redusere kravene til barns uteareal.

 

Et hovedgrep i byrådets plan er fortetting og befolkningsvekst i området fra Sandviken til Kristiansborg. Dette er et område som rammes mest av den dårlige byluften.  Giftluften var en hovedutfordring i kommuneplanen i 1996. Siden har deprimerende lite skjedd.

Havnen er en vesentlig kilde til luftforurensningen. Politikerne kan pålegge havnen å innføre miljødifferensierte avgifter, slik de fleste andre storbyene i Norge har. Det at havnen har mottaksplikt betyr ikke at alle supplyskip og cruiseskip må få plass i Vågen eller Dokken. Bergen havneområde er stort og omfatter mange kommuner.  Det finnes mange steder skip kan henvises til, særlig på kalde dager med dårlig luft. 

 

Godshavnen er annen hovedutfordring for byluften. Det virker bakvendt å foreslå dieselavgift og lavutslippssoner i sentrum uten å først fjerne landsdelens største trailerterminal, som ligger på Dokken, midt i sentrum. Godshaven og trailerterminalen må derfor ut av sentrum. Frigjøring av disse arealene løser mange av bysentrums utfordringer, for eksempel mangelen på studenthybler.  En flytting vil gi en umiddelbar positiv effekt på byluften og i seg selv bidra til å gjøre det mer attraktivt for folk å bo i hele sentrum. På kort sikt må det legges langt større press på havnemyndighetene og tilhørende aktører for å redusere forurensing og støy til et minimum. Torborg Nedreaas’ gate fremstår i dag som gåbyens antitese.

 

Bergen er fattig, men det betyr ikke at man trenger å være dum. Bergen kommune må lære seg bedre samspill med frivillig sektor. Ta Nygårdsparken som eksempel. Parken ble stengt i 2014 etter stort folkelig engasjement. I hele 2015 vil øvre del være avstengt og utilgjengelig for alle. Gang på gang har velforeningene spilt inn forslag og dugnadsvilje, og blitt møtt med den berømmelige veggen av velvillig og handlingslammelse. Når de på toppen lider av beslutningsvegring smitter det nedover. Veien mot et bedre Bergen i 2030 begynner nå. Vi er mange som bryr oss om Bergen. Bruk oss!

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar